Barne og ungdomsarbeider en meningsfull vei til fagbrev og fast jobb
En barne og ungdomsarbeider har en nøkkelrolle i hverdagen til barn og unge. Yrket kombinerer omsorg, trygghet og pedagogisk arbeid, og passer for voksne som ønsker å jobbe praktisk, nært mennesker og med tydelige resultater i hverdagen. Mange som velger denne utdanningen, har allerede erfaring fra barnehage, skole eller SFO, men ønsker fagbrev for å styrke jobbmulighetene og lønnen.
For å få fagbrev må en ha både teoretisk og praktisk kompetanse. Mange voksne har praksis, men mangler teoridelen. Derfor velger flere et strukturert kursløp som dekker fagene på Vg1 og Vg2, gir forutsigbar progresjon og konkret forberedelse til eksamen og fagprøve. Slik blir veien til fagbrev mer oversiktlig, selv ved siden av jobb og familieliv.
Hva gjør en barne og ungdomsarbeider i praksis?
En barne- og ungdomsarbeider jobber med barn og unge fra barnehagealder til videregående. Arbeidsplassen kan være barnehage, skole, SFO/AKS, fritidsklubb, barnebolig, avlastning eller andre tiltak for barn og unge. Felles for alle arenaene er behovet for støtte, struktur, trygghet og tilstedeværelse.
Typiske arbeidsoppgaver omfatter blant annet:
– Skape trygge rammer i lek og aktiviteter
– Støtte barn i sosialt samspill, inkludering og konfliktløsning
– Bidra i pedagogiske opplegg sammen med lærere og pedagoger
– Hjelpe barn og unge med å mestre skolehverdag og lekser
– Tilrettelegge for barn og unge med ulike behov
– Samarbeide tett med kollegaer og foresatte
En faglært barne- og ungdomsarbeider jobber ikke bare praktisk. Yrket krever forståelse for barns utvikling, kommunikasjon, psykisk helse, relasjoner og profesjonell rolle. Mange arbeidsgivere forventer i dag fagbrev nettopp fordi hverdagen i barnehage og skole er blitt mer krevende og kompleks.
Fagbrevet gir ofte:
– Større stillingsprosent
– Mer forutsigbar arbeidshverdag
– Bedre lønnsvilkår enn ufaglærte
– Tydeligere ansvar og rolle i personalgruppen
For voksne som allerede jobber i feltet, kan formalisert kompetanse være forskjellen mellom midlertidige vikariater og fast, stabil jobb.
Veier til fagbrev som voksen
Voksne som vil ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, går som regel én av to hovedveier: praksiskandidatordningen eller skolemodellen. Valget avhenger av hvor mye erfaring og tidligere utdanning en har.
Praksiskandidatordningen passer for dem som:
– Har minst fem år relevant, dokumentert praksis
– Ønsker å fortsette å jobbe mens de tar teoridelen
– Vil gå rett opp som praksiskandidat etter bestått teori
Som praksiskandidat må en:
1. Avlegge teoretisk eksamen som dekker læreplanmålene i Vg1 og Vg2
2. Få godkjent praksis av fylkeskommunen
3. Gjennomføre praktisk fagprøve i en godkjent virksomhet
Her er den teoretiske delen avgjørende. Uten bestått teoriprøve får en ikke gå opp til praktisk fagprøve. Mange velger derfor eksamensforberedende kurs som dekker alle programfag og gir strukturert oppfølging.
Skolemodellen er mest aktuell for dem som:
– Har fullført fellesfag i videregående fra før
– Ønsker å ta alle programfag som privatist
– Ser for seg et fullt lærlingeløp etter teorien
I denne modellen tar en eksamen i hvert enkelt programfag på Vg1 og Vg2, og går deretter ut i lære, vanligvis i to år. Dette er en mer skolelik vei, men kan også kombineres med jobb hvis undervisningen foregår digitalt og på ettermiddag eller kveld.
Uansett vei er fellesnevneren klar: strukturert teoriopplæring gir bedre resultater på eksamen. Mange voksne opplever at det er krevende å lese alt på egen hånd. Et kurs som følger læreplanen punkt for punkt, og kobler teori til praktiske eksempler fra jobbhverdagen, gjør læringen mer konkret og motiverende.
Hva inneholder utdanningen, og hvorfor er teorien så viktig?
Et godt opplegg for barne- og ungdomsarbeider dekker programfagene i både helse- og oppvekstfag Vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2. Dette gir en helhetlig forståelse av både helse, omsorg, pedagogikk og profesjonell rolle.
På Vg1 (helse- og oppvekstfag) er kjernestoffet blant annet:
– Helsefremmende arbeid hvordan bidra til fysisk og psykisk helse i hverdagen
– Kommunikasjon og samhandling dialog med barn, unge, foreldre og kollegaer
– Yrkesliv i helse- og oppvekstfag etikk, regler, taushetsplikt og profesjonell atferd
På Vg2 (barne- og ungdomsarbeiderfag) er fokuset mer spesialisert:
– Pedagogisk arbeid planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter
– Kommunikasjon og samhandling relasjonsbygging, grensesetting, støtte til mestring
– Yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfaget ansvarsområder, samarbeid med andre tjenester, dokumentasjon
Teorien er ikke løsrevet fra praksis. Den gir språk, begreper og forståelse for det som skjer i hverdagen. Når en kjenner fagbegrepene, blir det lettere å beskrive situasjoner, reflektere over valg og begrunne faglige vurderinger. Dette er helt sentralt både på skriftlig eksamen og i den praktiske fagprøven.
Mange kurs legger vekt på:
– Digitale klasserom med faste undervisningskvelder
– Nettressurser og forelesninger som kan spilles av når det passer
– Fokus på tidligere eksamensoppgaver og typiske fagprøvekrav
– Tydelige sammenhenger mellom læreplanmål, teori og praksisnære eksempler
For voksne i jobb gjør slik fleksibilitet en stor forskjell. En kan følge et strukturert løp, men likevel tilpasse læringen til turnus, barn og andre forpliktelser.
På slutten av et godt opplegg sitter deltakerne igjen med mer enn bare eksamensforberedelse. De får et faglig grunnlag som gjør dem tryggere i møte med barn og unge, bedre rustet til samarbeid med kollegaer og mer bevisste i utøvelsen av yrket.
For voksne som vil ta fagbrev på en fleksibel og strukturert måte, er Kompetansesenter og bedriftshjelp et aktuelt valg. Firmaet tilbyr nettbasert undervisning, digitalt klasserom og tydelig eksamensrettet opplæring for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Les mer på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.
